PLANBESKRIVELSE
MED KONSEKVENSUTBEDRING

Planbeskrivelse med konsekvensutredning
Reguleringsplan for hyttefelt på gnr/bnr 14/2
Storvika hyttegrend
PlanID 2015003 i 1571 Halsa

1 Innledning
1.1 Formål med planen
Formålet med planen er å utvikle deler av tomt som vist på plan, Gårds og bruksnummer 14/2 til en ny hyttegrend med utnyttelse tilpasset situasjonen. Tiltakshaver ønsker å drive virksomhet knyttet til drift av hyttelag, og et sagbruk på gården for lokale leveranser til hyttebyggingen.

1.2 Planens omfang
Området ligger innenfor Storvika som vist på kart, arealet innenfor viste foreslåtte reguleringsgrense er 66 Daa.
- Planområdet er foreslått regulert til hyttefelt med til sammen 20 hytter. Alle hytter ligger innenfor 50-meters sone fra strandlinje som definert i kommuneplan.
- Båthavna med molo for hyttegrenda.
- Veianlegg, adkomstvei til hyttetomter. Men den infrastruktur som prosjektet planlegger vil arealene bli gjort offentlig tilgjengelige og mulige å bruke som turarealer. Det vil tilbys gjesteparkering for turgåere, og det vil bli lett å komme seg ned til kaia til fots.
- Fellesområde, lekeareal.

1.3 Om initiativ og eiendom
Einar Blekken er eier av Haltbakken gård G/b-nr 14-2. Gården er et større område på 521 daa. Området ligger i dag brakk med lite drivverdig skog, og deler av området har lav bonitet. Det er drifts- eller boplikt på gården. Dyrket mark har tidligere vært leid av nabobruk. Etter at det er kommet større maskiner og andre måter å høste på er arealet imidlertid for små til å være interessante for leie for nabobruk.
Nabobruk har også tidligere benyttet arealet til beite, men etter at samdriftsmodellen er kommet så må dyr fraktes til beiteområdet med bil og det er ikke øknomisk for et så lite område.
Deler av skogen er tatt ut for å rydde arealene og det er etablert skogsveier av en kvalitet som gjør at disse kan brukes i hytteutbygging.

Hytteutbygging anses av gårdeier å være en innfallsvinkel til å gjeninnføre aktivitet til ellers vanskelig drivbare arealer, og finne alternative driftsmodeller som kan sette i gang delvis drift med uttak av skog og en ny modell for bruk av tidligere dyrket mark.

2. Planstatus
2.1 Kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel viser arealet som LNF-område, kategori C, jfr arealbruksbestemmelsene:
"Innenfor dette området kan det, dersom sektormyndighetene ikke har avgjørende innvendinger, tillates spredt bolig- og næringsbebyggelse. Det kreves bebyggelsesplan for 2 eller flere boliger. Bygningene kan ikke oppføres nærmere sjøen enn 50 meter målt ved middels flo og 50 meter fra vassdrag. Oppføring eller fradeling av spredt hyttebebyggelse er ikke tillatt i områdene. Dersom utvalget for plan og forvaltning etter begrunnet søknad gir unntak fra forbudet kreves bebyggelsesplan for 2 eller flere hytter. Forbudet i sone A-C gjelder også fradeling og bortfesting til formål som nevnt. Det vil bare unntaksvis bli gitt dispensasjon fra forbudet."

Vi har med dette et areal hvor det åpnes for begyggelse av bolig og næring, men kreves bebyggelsesplan ved større utbygging. Konsekvensene av endring av arealbruk diskuteres i konsekvensutredning.

2.2 Hjemmelsgrunnlag for krav om KU
a) Nye områder til utbyggingsformål:
Hytteområdet er omlag 60 daa, og skal konsekvensutredes etter "§ 2. Følgende planer skal alltid behandles etter forskriften; d) områdereguleringer, og detaljereguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål."


Endring formål i kommuneplanen
Tiltaket innebærer endring av formål i kommuneplan, og skal konsekvensutredes etter "§ 3. Følgende planer skal vurderes etter vedlegget III - a) områdereguleringer som innebærer andre vesentlige endringer av kommuneplan enn angitt i § 2 bokstav d"


c) Småbåthavn, skoguttak
Tiltaket skal konsekvensutredes etter §3C) reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II.
1. c) Avskoging med sikte på omlegging til annen arealbruk.
12. b) Lystbåthavner

2.3 Oppstartmøte med kommunen
Referat fra befaring med kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen anses som oppstartsmøte. Dette følger vedlagt.

3. Landskap
3.1 Landskap
Prosjektområdet ligger i Storvika og i nordisden av et mindre høydedrag opp mot kote 77 mot Haltbakken gård. Storvika ligger tilbaketrukket fra kystlinjen, og det stikker en odde ut i sør. Denne har tett granskog. Nord for Storvika lukkes skål-formen av vika inn av en tett grankledt åsrygg liggende øst-vest. Topografien i området er kupert, men steder med bratt terreng mot sjøen nord og sør for Storvika.

Større Landskapstrekk
Det kuperte terrenget nær sjøen stiger østover opp mot Halsavegen på rundt kote 80. Øst for veien har en videre kuperte koller liggende i et flatere myrterreng før terrenget igjen stiger til åsrygger rundt kote 150. Denne åsryggen har tett granskog, og utgjør silhuetten av hele landskapsformen sett fra sjøen. Prosjektområdet ligger da i nedre del av det fremre kuperte landskapet, og disse landskapsformasjonene ses moen bakenforliggende skogkledt åsrygg øst for Halsavegen.

Det er kort vei ned til fjell de fleste steder i prosjektområdet og noen steder er fjellet bart. Hele arealet har naturlig vegetasjon av furu og bjørk. Det er ingen bebyggelse innenfor prosjektområdet. Deler av området har meget tett plantet granskog, denne er delvis tatt ut i senere tid. Estetisk verdi/karakteren av landskapet anses å bestå av de kuperte landskapsformene, deres opprinnelige vegetasjoen av bjørk og furu, hvordan kulturlag av mindre jordsarealer er klemt inne i det kuperte landskapet, og karakteren av dette småkuperte landskapet sett opp mot den større landskapsformen, åsryggen lenger øst.

3.2 Kulturminner og kulturmiljø, kulturell verdi
Området er ikke tematisert på aktsomhetskart tilhørende gjeldende kommuneplans arealdel.
Kartet viser at Haltbakken gård utenfor prosjekområdet er SEFRAK-registrert. Det er ikke i området bebyggelse av antikvarisk verdi. Området fremstår som et rent naturområdet, med unntak av åkeren innenfor planområdet.

3.3 Solforhold og Lokalklima
Lokalklima: Storvika ligger i le for sydvestlig vindretning, men stedlig er vestavind også utbredt, og vika ligger i le for denne vindretningen. Det er imidlertid sjeldent at vind og sjø står hardt på. Arealer ved bakkekam har sol mesteparten av dagen, mens arealer ovenfor vika har sol mesteparten av dagen, og mister kveldssol i 8-9 tiden.

3.4 Naturverdier
Rekreasjonsverdi
Området har relativt stor rekreasjonsverdi. Med sin beliggenhet vestvendt ut i Halsafjorden ligger arealene godt til med utsikt og sol og lite øvrig bebyggelse. For allmennheten har området nå begrenset verdi ettersom en ikke kan ferdes videre sørover eller nordover til lands uten å møte på ufremkommelig terreng.

Rekreasjonsbruk
Området slik det ligger i dag er svært lite tilgjengelig for allmennheten som friluftsområdet. Bratte skråninger enkelte steder gjør ferdsel langs strandkant umulig, og det er ikke ferdsel i området. Det er heller ikke lett tilgjengelig fra sjøsiden i det det ikke finnes noen naturlig enkle steder å komme inn med båt, og ingen lune viker.

Naturtyper
Det er ikke registrert noen viktige naturtyper i Miljødirektoratets Naturbasekart. Det kommer en elv/bekk ned i Storvika fra myrområder lenger øst. Denne er ikke tematisert som viktige vassdrag i samme database.

Dyreliv
Planområdet er ikke tematisert på kart over arter av særlig stor forvaltningsinteresse i Miljødirektoratets Naturbase. Det går hjort i området. Det er ikke reir av havørn på arealene. Miljøstatus.no viser en viltforekomst i området for elg. Dette stemmer ikke.

3.5 Landbruk
Skogbruk.
Gårdskart anviser høy bonitet av arealet.

Deler av arealet innenfor planområdet er i "Gårdskart" betegnet som arealer med høy bonitet. Dette stemmer for noen arealer nærmest avkjøring fra Halsavegen, da disse arealene ligger mer skjermet for vind.
Plantet granskog inne feltet som nå reguleres har hatt lav bonitet og har ikke verdi ift skogsdrift. Arealene er vindutsatte, fragmenterte, små, lite tilgjengelige, og gir ikke skog av kommersielt brukbar kvalitet. Deler av denne skogen er nå tatt ut uten at det gav nevneverdig økonomisk overskudd.

Jordbruk
Ved planområdet ligger 13 daa tidligere dyrket mark. Denne ligger brakk, i det den ikke har tilstrekkelig størrelse og kvalitet til å være drivverdig. Den er ikke plassert slik at det er naturlig å gjøre den tilgjengelig for annen driftsenhet som kunne ha behov for denne. Arealene er i database "Gårdskart" betegnet som "fulldyrka jord". Dette stemmer ikke. Det har ikke vært ordinær drift på arealene de siste 30 år.

3.6 Trafikkforhold
Vegforbindelse/system
Fra tettstedet Halsa tar en av fra E39, og kjører R350 til Reitan før en kommer inn på lokalvei Halsavegen. Halsavegen møter R350 i nord slik at denne vegen blir en sløyfe rundt Halsahalvøya tilbake til Halsa sentrum.

Trafikkmengde
Boliger og arbeidsplasser på vestsiden av denne sløyfa vil naturlig være de vanlige brukere av vei forbi Haltbakken. Som en ser av kartet er det meget spredt bebyggelse i dette veistrekket, med ca 15 boliger og ca 20 hytter tilknyttet vestsiden av denne sløyfa. Ca 5-10 arbeidsplasser er også tilknyttet oppdrettsanlegg.

Ulykkessituasjon/myke trafikanter
Ulykkesrisiko langs denne veitraseen følger av mengden veibrukere, generell veistandard og evt. kjente ulykkespunkt. Det er ikke noen kommunal ulykkes-registrering langs veien. Veien er delvis asfaltert, delvis gruslagt og har varierende veibredde, hvor en stor sett på de fleste steder kan passere to biler i bredden. Gitt den spredte bosettingen er det lite gang og sykkeltrafikk i området.

Kollektivtilbud
Det er ikke rutetrafikk for kollektivtrafikk i området med det går skolebuss på Halsavegen.

Adkomstveg
Eksisterende adkomstveg mot Haltbakken gård fra Halsavegen er en grusveg av god teknisk standard med veibredde ca 4 meter. Deler av strekningen er asfaltert. Oversikt i kryss mot Halsavegen er av standard tilpasset eksisterende lave trafikkfrekvens.

Trafikkøkning.
Prosjektet er endret til 20 hyttetomter. Vi forventer at biltrafikk øker med 1,1 biler i timen fordelt på et døgnets 12 lyse timer for en helgedag. Årsdøgntrafikken øker med 5,7 som er et meget beskjedent tall. Konsekvensanalyse vil belyse dette.

3.7 Barns interesser
Arealene har generelt dårlig tilgjengelighet for offentligheten, og er ikke brukt av allmenheten.

3.8 Universell tilgjengelighet
Arealene har dårlig tilgjengelighet som arealer med universell utforming gitt terrengforskjeller.

3.9 Teknisk infrastruktur
Det er ingen teknisk infrastruktur på området.

3.10 Risiko- og sårbarhetsanalyse
Ras / Stabilitetsforhold
Grunnforholdet i planområdet er uproblematiske, og det anses ikke nødvendig med geoteknisk undersøkelse i området. Kystklimaet tilsier at snøras ikke er noen problemstilling. Stabilitet og masseoppbyggingen i sjøbunn i området for molo må kontrolleres.

Flomfare
Området ligger ikke ved et stort vassdrag og er med det ikke utsatt for flom. Bekk gjennom området går noen ganger over til overflatevann i terrenget nær sitt utløp. Dette er en mindre lokal utfordring men kan ikke betegnes som en risiko.


Vind
Arealene kan være vindutsatte ved vestlige vindretninger, dette kan håndteres gjennom normal aktsomhet for vindutsatte deler av prosjektet, og ikke en størrelsesorden som kan anses som en særskilt risiko. Det er gjort systematiske observasjoner av bølgelengde ved vedvarende full storm i Storvika, bla. med video-dokumentasjon som kan vises.

Støy
Uaktuelt

Luftforurensning
Uaktuelt

Forurensning i grunnen
Det finnes ikke noen indikasjoner på forurenset grunn i området gitt den kjente historiske bruken av arealene. Nærliggende jordbruksarealer har sin avrenning sørover, ikke i prosjektarealene, og har aldri vært drevet på en måte som genererer forurensning. Radon blir ev. et tema i byggesaker.

Beredsskap og ulykkesrisiko
Halsa kommune har normal beredskap mot ulykker til sjøs. Ulykkesrisiko på landarealene kan være knyttet til ferdsel i bratt terreng.

Brann
En tank på ca 30000 liter vil være magasin for hyttefeltet. Tankens pumpe gir normalt trykk til hyttebruken. Brannvesenet kan bruke sjøvann til slokking i tilfelle skog/lyngbrann. Det er ikke kommunal vassforsyning i dette området. Bekreftelse fra brannvesenet på at dette er tilstrekkelig beredskap må skaffes. Det må klargjøres rutiner ift adkomst gjennom port. Veinettet på området må sjekkes ift manøvrering med brannvesenets materiell.

4. Beskrivelse av planen
4.1 Arealbruk og reguleringsformål
Arealbruksforhold til overordnede planer er en del av konsekvensutredning i dette dokumentet. Planforslaget viser følgende arealbruk:

Området for fritidsbebyggelse.
Hver hytte har i plankartet vist et innmålt fastpunkt markert med pæle i terrenget som skal ligge innenfor bygningens grunnflate. Det er vist tomtegrenser for hver hytteeiendom. Disse varierer i størrelse fra 500 til 1000m2. Areal mellom hyttetomter er fellesareal og åpent for fri ferdsel. Totalt areal for formålet er 50 daa. På fellesområde kan det opparbeides avkjørsel til hver tomt.

Området for vei, parkering.
Veier er i stor grad allerede opparbeidet som skogsvei. Disse ligger godt i terrenget, som bildeserie viser. Etter befaring høst 2015 er også skogsvei ned til havn opparbeidet, i samråd med antikvariske myndigheter, uten noen skjæringer og fyllinger av betydning. Ingen av skjæringer/fyllinger er store nok til å ses fra avstand, og vurderes ift fjernvirkning fra sjøen. Mindre stikkveier inn i feltet er ikke bygget, men disse følger terrenget langs kotene i relativt flatt terreng, og har ikke utfordringer ift skjæringer/fyllinger.

Vei langs østsiden av øvre jordet, før bommen.

Første stikkvei, til øverst hytter i Storvika.

Renne i terrenget gjør vei i lia sør for Djupvika, hytte 14.19 usynlig fra avstand.

1 vei opp til åsside har et bratt parti i starten, rett før for felleshus og fellesareal. Skjæringer for denne veien er vist på eget vedlegg. Disse skjæringene er bare synlige lokalt. I skråningen over hyttetomtene vil denne ligge i en lav renne innpasset nede i terrenget og være skjult ift fjernvirkninger.

Veibom blir som i dag plassert ved driftsbygning på fellesareal. Det forutsettes at hytteeiere parkerer på egen tomt. Gjesteparkering skjer på areal vist for dette formål i planen, utenfor bom. Gjester kan da gå til fots ned til havna. Veiene, også etter bommen, skal være åpne for fri ferdsel til fots.

Vei ned til Storvika ligger godt i terrenget.

Vei ned til havna er påstartet, og ligger godt i terrenget. Arealene ved siden av veien er her foreløpig rotete etter snauhogst av plantet skog her.

Vei videre ned mot havna (ikke ferdig) ligger godt i terrenget.

Renovasjon løses i tilknytning til gjesteparkering, utenfor veibom. Her er det opparbeidet snuplass for renovasjonsbil gjennom eksisterende veianlegg.

Området for havn
Tilgang til båt er viktig for et hyttefelt med denne plasseringen. Det bygges ikke gjestehavn. Området i vika planlagt for molo er gjennomgått med dybdemålinger. Vedlagt tegning viser dybdemålinger for planlagt plassering, og snitt viser et begrenset fyllingsutslag maks 9 meter. Molo blir begrenset og lite synlig tiltak. Det tilrettelegges en kaikant i nåværende strandkant ved å mudre opp indre deler av stranda. Eget snitt viser denne oppbyggingen. På kaianlegget planlegges to driftshus for vinterlagring av båter. Detaljert situasjonsplan havn skal følge byggesøknad for tiltaket. Havneområdet skal være åpent for fri ferdsel, med unntak av moloen som kan sperres med port.

Fellesområdet
Fellesområder skal med unntak av driftsbygning være åpent areal. Det planlegges ikke faste installasjoner. Arealene samsvarer med arealer vist som dyrket mark på bonitetskart. Med dette blir arealene utførte som beredsskapsarealer og kan tenkes ført tilbake til bruk som dyrka mark Fellesområdene brukes til fellesaktiviteter som ballspill, arrangementer.

Hensynssone
Arkeologiske undersøkelser er bestilt og gjennomført, se vedlegg. 1 funn ble registrert, og dette er vist båndlagt på plankart. Det finnes ingen arealkonflikter knyttet til sikkerhetssone for funnet, så funnet vil bli liggende selv om dette skulle bli frigitt under reguleringsprosessen.


4.2 Teknisk infrastruktur
Eget vedlegg viser planlagt trasé avløp. Der avløpsledninger ligger utenfor vei vil terrenget tilbakeføres til naturterreng. Septiktank er plassert i driftsbygning på havn. Overløp i rør for sanitært avløpsvann legges ut til forskriftsmessig dybde iiht Halsa kommunes forskrift hvis dette er definert i kommunen, hvis ikke vil anlegget følge pålegg gitt ved byggetillatelse for anlegget.

Tomter er plassert med tanke på å unngå overvann i terrenget innenfor tomtene. Det vil gå samlet overvann langs allerede bygde skolevei. Dette er håndtert under byggingen av veien med drensrør. Overnvann / overløp i bekkens siste løp mot stranda vil håndteres ved lett terrengbearbeiding som gjør at bekken følger et av sine tidligere løp som fast løp utenfor veianlegget.

Vanntilførsel er vanntank 34000 liter plassert i driftsbygg på fellesareal. Strømfordeling er plassert i driftsbygg på fellesareal.

4.3 Bebyggelsens plassering og utforming
Arealet tilrettelegges med 20 hytter liggende ovenfor Storvika og på nordside av åskam mot Haltbakken gård. Naturlig terreng rundt bebyggelse skal beholdes så langt det er råd, uten utfyllinger, og arealer skal ikke fremstå kultivert med plener.

Hyttegrenda får da bygninger hovedsaklig liggende i landskapsformer med god plass mellom hyttene, og bygningene blir liggende i omgivelser av bevart naturlig terreng med naturlig stedlig vegetasjon, åpent med noen hytter lagt i åsside. 1 hytte ligger på høydedrag rett over Storvika, men tilbaketrukket.

Konsekvensutredning redegjør utførlig for hyttenes tilpasning til terrenget. Hyttene ligger med lengderetning langsetter landskapet. Takformen skal være saltak eller pulttak med fall som nærliggende terreng, med mindre prosjekt til byggesøknad argumenterer godt for annen løsning. Det er laget formidlingsveileder for hyttebyggingen til bruk for private kjøpere.

4.4 Solforhold og Lokalklima
Hyttene er plasser slik at de får sol på dagtid og kveldssol. Alle hyttene får utsikt mot havet, og ligger skjermet for dominerende sydvestlig vindretning.


4.5 Naturverdier og dyreliv
Bekk følger laveste trase i terrenget nord på reguleringsområdet. Hyttebygging holder avstand til denne, og bekk ligger ikke innenfor noen hyttetomter. Denne får da ligge i fred, og flomvann vil ikke berøre hyttetomter. I nederste del varierer bekkens løp fra år til år. Det planlegges en lett utgravning av masse som vil gi bekken fast trase nord for vei til kaianlegg.

Furu og bjørkeskog forutsettes bevart. Utplantet gran er i stor grad allerde fjernet. Hyttegrenda er planlagt med relativt spredt bebyggelse. Tomter skal ikke inngjerdes, og de skal fremstå som naturtomter. Med dette vil streif-hjort lett kunne bevege seg fritt.

4.6 Universell utforming
Naturlig topografi tilsier at ferdsel i rullestol på veianleggene ikke kan tilrettelegges. Hyttene kan opprette tilrettelagt adkomst fra parkeringsplass til egen hytte etter som det passer, men det kan ikke for fritidsbebyggelse anses å være et krav.


5. Konsekvensutredning
Planprogrammet definerte temaene under som relevante for en konsekvensutredning. I tillegg er arealbrukskonflikter ift nåværende plan lagt til listen. For hvert tema vurderes vedlagte planforslag opp mitt gitte 0-alternativ.
- Naturmangfold
- Friluftsliv
- Landskapstilpasning
- Trafikk
- Næringsutvikling
- Konsekvenser for kommunen
- Geologi sjøbunn under og ved molo
- Arkeologi
- Miljø / forurensning
- Arealbrukskonflikter

0-alternativet
Spredt bolig- og næringsutvikling anses som uaktuelt og representerer en utdatert arealpolitikk. Det er verken sannsynlig eller ønskelig at arealene får en spredt boligbygging. Spredt næringsutvikling (det er uklart hva dette skulle være) er usannsynlig gitt arealenes topografi, og kan heller ikke være ønskelig for landskap/naturmangfold. Skogen vil ikke bli drevet når fortjenesten fra denne til produksjon av ved avhenger av nærhet til marked og et høyere volum. Jodbruksareal vil ligge brakk som i dag, og det er ikke sannsynlig at det kan forpaktes / utleies. I som vil hele arealet ligge brakk.

Hytteutbygging med rundt 20 hytter.
Hytteutbygging er en næringsvei for småbruk, bruk som ikke lenger lett kan drives gitt de økonomiske betingelsene skogbruk har generelt. Særskilt for vindutsatte kystarealer er maritime hytte en god næringsvei. Skogen vil kunne drives i mindre skala som vedproduksjon til hyttefeltet, og som uttak av virke til hytteproduksjon.
På gården bygges det nå opp et sagbruk for mindre produksjon av konstruksjonsvirke til lokal bruk. Dette vil kunne betjene hytte-produksjon, og dermed gi virksomhet til skogen. Det planlegges også, ev. utenfor reguleringen og i pakt med gjeldende driftskonsesjon, utleide parseller som kan aktivere den dyrkede marka.

5.1 Naturmangfold.
0-alternativet
Landskap blir som nå et naturområdet, men hvor plantet granskog sprer seg. Gran tar gradvis over for opprinnelig vegetasjon. Plantefeltene for gran vokser seg meget tette og ugjennomtrengelige og har preg av å være en monokultur.

Alternativ 20 hytter og fritidshavn.
Opprinnelig vegetasjon beholdes. Det holdes en 10-15 meter til bekk/elv som ikke påvirkes av tiltaket. Det anses at hjortedyr vil frekventere arealene i samme grad som i dag, ettersom en ikke setter opp fysiske sperrer/gjerder. Dyrene er erfaringsmessig så lite sky at de vil bruke arealene som i dag, som et gjennomfartsareal mot marker og åkrer i området. Uttak av skog medfører at plantet gran ikke får ytterligere rotfeste i området, og spredning reduseres. Arealer med tett ufremkommelig skog med lav bio-diversitet reduseres.

Konklusjon
Hyttebygging utøver ikke press på naturmangfold.

5.2 Friluftsliv.
0-alternativet
Vanskelig fremkommelig terreng gjør friluftsliv uaktuelt.

Alternativ 20 hytter og fritidshavn
Arealet vil tilrettelegges med noen plasser for gjestebåthavn. Arealet blir med det tilgjengelig fra sjøsiden. Veiene vil være åpne for publikum, med gjesteparkering utenfor hytteområdet. Kaikant/småbåthavn kan være tilgjengelig for publikum. Offentligheten får tilgang til stier i terrenget ut til fiskeplasser fra land. Hytteeiere og besøkende kan utøve et aktivt friluftsliv med turer i lokalt terreng og båtliv.

Konklusjon
Hytteutbygging er vesentlig bedre for friluftsliv sammenlignet med 0-alternativet.

5.3 Landskap, estetikk
0-alternativet
Landskap blir som nå et naturområde, men hvor plantet granskog sprer seg.

Alternativ med 20 hytter og fritidshavn.

Arealet tilrettelegges med 20 hytter liggende overfor Storvika og på nordside av åskam mot Haltbakken gård. Naturlig terreng rundt bebyggelse skal beholdes så langt det er råd, uten fyllinger, og arealer skal ikke fremstå kultiverte med plener. For å sjekke hvordan planlagt tiltak med veier, kai og bygningsvolumer passer inn i det større landskap er det laget en terrengmodell av et større utsnitt av landskapet, utsnittets størrelse er noe over 3km øst/vest, og 2 km nord/sør.

Det er vist fjernvirkning av tiltaket fra standpunktene 1-6 angitt på oversiktsmodell med siktretninger.
For hver retning er det vist tre forskjellige avstander 0,5 km, 1 km og 1,5 km. Fjernvirkningen fra avstander lenger borte enn 1,5 km anses å illustreres gjennom illustrasjon for 1,5 km i det tiltaket etterhvert blir lite synlig pga avstand, og perspektivet endrer seg mindre. Virkninger nærmere enn 500 meter anses ikke som fjernvirkninger da en gir illustrasjoner av tiltakets visuelle karakter som er av mindre interesse for allmenheten.

Virkning av tiltaket er diskutert for hver synsretning 1-6 og 3 avstander.

Landskapet vises uten vegetasjon slik at bygningers synlighet er større på modellen en det som vil være tilfelle i virkeligheten. En stor part av naturlig vegetasjon er furu, og inntrykket av terrenget ift åpenhet vil da ikke endre seg vesentlig med årstidene.

1. Sett fra Nordvest
Tiltaket blir synlig når en kommer tettere på. To hytter på åskammen er delvis synlig i relieff 500 meter fra land. Vegetasjonen på området vil motvirke de få situasjonene hvor bygninger kommer i relieff over landskapet.

2. Sett fra Vest
Tiltaket fremstår synlig som bebyggelse fordelt på to steder, lagt inn i vikas skålform, og langs og nedenfor åsrygg. Foreslått bebyggelse anses å ligge godt tilpasset. 2 Bakre volumer på åskam bryter landkapssilhuett såvidt når en kommer tettere mot land (500m). Større avstander viser bebyggelsen tydeligere lagt inn i i terrenget mot sin bakgrunn. De to volumer som bryter silhuett ligger i skogfelt som skal beholdes. Dette viktige perspektivet sett rett mot land viser båthavnen og båthusene. Sjøhus med tradisjonelle proporsjoner og takvinkel må anses som et positivt bidrag til et maritimt landskap. 

3. Sett fra Sørvest
Bebyggelsen virker klart lagt inn i landskapet. To hytter i skog krysser konturlinje i modell sett uten skog for standpunkt 0,5 km, (ill. under).

4. Sett fra Sør
Feltet er ikke synlig. 1 hytte i åsryggens fremre parti er synlig i silhuett, og en bryter såvidt konturlinjen. 

5. Sett fra Sørøst
Siktretning viser at tiltaket fra denne synsretningen gradvis forsvinner nærmere land. To hytter i åsryggens fremre del er synlige, men vil ligge i skog. 

Konklusjon
I sum viser analysen at forslaget som utgangspunkt for analysen ligger godt tilpasset terrenget. For alle viktige retninger på lengre avstand brytes ikke konturlinjen. Konturlinjen brytes av 1 hytte fra enkelte synsretninger, ved at tak er synlig. Konsekvensutredning av tiltaket viser at reguleringen gir som for 19 hytter godt innpasset i terrenget, og ikke 20 som planlagt.
En må forutsette at vegetasjon, særlig den stedlige forekomsten av helårsgrønn furutrær, vil gjøre tiltaket ytterligere lite synlig. Vegetasjon vil også oppheve de få tilfellene av synlig brudd på landskapskonturlinjene.


5.4 Infrastruktur og trafikk, molo
0-alternativet
Uten hytteutbygging vil området ikke bidra til trafikkbelastning på Halsavegen. Det er i kommuneplans arealdel forutsatt bruk av arealene til spredt utbygging bolig og næring. Dette vil generere større krav til fremtidig veistandard enn hyttearealer idet trafikkfrekvensen for boliger er større. En videre bolig og næringsutvikling på arealer som ligger såpass avsides til vil generere press på kommunen til å utvikle kollektivløsninger. Dette vil ikke skje ved en hytteutbygging.


Alternativ 20 hytter og fritidshavn.
Trafikksystemet på Halsahalvøya består av en lang vei langs kysten i en sløyfe fra Halsa tettsted rundt halvøya og tilbake, med Halsavegen på vestsiden forbi Haltbakken, og R350 på østsiden. Vanligst bruk tilsier at vestsiden har trafikkbelastning fra halve denne sløyfa.
På vestsiden ligger det 11 boliger og 5-10 arbeidsplasser sør for Haltbakken. Disse vil merke trafikkbelastning fra tiltaket. Videre nordover ligger det er par boliger/gårder. Langs strekket ligger det også ca 15 hytter.

Reguleringen vil innebære hyttetrafikk på Halsavegen til og fra Halsa. Trafikk vil hovedsakelig være adkomsttrafikk i helger med ankomst fredag ettermiddag, og avreise søndag.

For en vanlig helg er det naturlig å forutsette at:
Under halvparten av eiendommene vil i gjennomsnitt være besøkt til enhver tid.
Et helgebesøk vil generere ikke mer enn i gjennomsnitt 4 turer for hver hytte på det lokalveinettet Halsavegen fordelt på helgas 3 dager. Da regner en med tur og retur for helgen, samt eventuelt 1 reise inn til Halsa tettsteds butikk og kiosk / gatekjøkken tur-retur. Det er naturlig å se for seg at besøkende oftest handler mesteparten av dagligvarer på veien.

En kan da anslå at bilreiser pr dag i helge for hyttefeltet totalt vil være:
10 (av 20 hytter) X 4 reiser / fordelt på 3 dager = 13,33 kjøreturer på lokalveinettet.

Dette tilsvarer 1,1 biler i timen fordelt på et døgnets 12 lyse timer for en helgedag.
Årsdøgntrafikken øker da med 5,7.

Dette er ikke på noen som helst måte en betydelig trafikkøkning.

Ettersom lokal nyttetrafikk / arbeidsreiser hovedsakelig foregår på tidspunkter når det ikke er hyttetrafikk vil ikke disse to trafikk-kildene summere seg til større trafikkbelastning på et gitt tidspunkt enn lokal nyttetrafikk allerede bidrar med.

Avkjørsel mot Halsavegen må være oversiktlig. En kan enkelt forutsette i reguleringsbestemmelser rekkefølgekrav om kryssutforming / sikt-trekant uten at dette krysset langt fra prosjektområdet skal innlemmes innenfor plangrensene.

Konklusjon
Selv om lokalveinettet Halsavegen har en begrenset veistandard som beskrevet i kapittel 2 er det ikke no som tilsier at veinettet ikke tåler den minimale trafikk-belastning som er gitt av 20 hytter.


Molo:
0-alternativet
Det bygges ikke kaianlegg.


Hyttebygging med 20 hytter.
Tilgang til båt er viktig for et hyttefelt med denne plasseringen. Det bygges ikke gjestehavn. Området i vika planlagt for molo er gjennomgått med dybdemålinger. Det vises dybdemålinger for planlagt plassering, og snitt viser et begrenset fyllingsutslag maks 9 meter, Molo blir et begrenset og lite synlig tiltak. Stedlige værforhold er registrert over tid av tiltakshaver. Registreringer med video fra vedvarende full storm fra vest den 23.4.2015 er vist på https://dl.dropboxusercontent.com/u/1979351/bolgehoyde_storvika.mp4.


Konklusjon: Målingene viser at planlagt kaianlegg forholdsvis enkelt kan tilpasses uten større inngrep.


5.5 Næringsinteresser
0-alternativet
Spredt bolig og næringsutvikling som vist i kommuneplan - 2009 anses som usannsynlig og utslag av en misforstått eller utdatert arealpolitikk. Skogen vil heller ikke bli drevet innenfor et slikt scenarie når fortjenesten fra denne til produksjon av ved avhenger av nærhet til marked. Jordbruksareal vil ligge brakk som i dag.

Hytteutbygging med 20 hytter.

Skogen vil kunne drives i mindre skala med vedproduksjon til hyttefeltet, og som uttak av virke til hytteproduksjon. Vedproduksjon til hytteeiere har den fordel at markedet blir så nært at lite frakt og administrasjon gjør dette driveverdig. På gården bygges det nå opp et sagbruk for mindre produksjon av konstruksjonsvirke til lokal bruk. Dette vil kunne betjene hytte-produksjon, og dermed gi virksomhet til skogen. En har med dette næring som kan være lønnsom selv med et begrenset volum. Det planlegges også, utenfor reguleringen og i pakt med gjeldende driftskonsesjon, utleide parseller som kan aktivere den dyrkede marka.

Arealene tilhører et gårdsbruk, og det er fra dette unaturlig å betrakte disse som naturarealer.

Konklusjon
Hytteutbygging må anses vesentlig egnet til å ivareta næringsinteresser enn 0-alternativet.

5.6 Barns interesser, samfunnsinteresser, sikkerhet
0-alternativet
Barns interesser: Barns interesser må anses å være lite ivaretatt gjennom at området ligger brakk.

Samfunnsinteresser, konsekvenser for kommunen:
- Upåvirket vedlikehold.
- Tapte inntekter fra varehandel.
- Tapte skatteinntekter fra virksomhet.

Kommunens arealplaner viser mange hyttefelt som ikke sjø-nære arealer. Markedspreferanser for hytter er slik at folk typisk velger seg hytte ved sjøen eller på fjellet, knyttet til båtbruk eller ski/vinter-bruk. Å sette av arealer til skogs nær kysten vil aldri fylle noe stort hyttebehov, og når disse avsettes i kommuneplanen og forventes utbygd før en eventuelt avsetter nye arealer oppnår en bare å sette en stopper for hytteutbygging. Dette kan jo være greit hvis dette er en uttalt politikk, men virker ødeleggende for arealutviklingen i kommuner hvis en anser hytteutbygging som ønskelig fra et næringsperspektiv.

Sikkerhet: En har få sikkerhetsproblemer når området ligger brakk.

Hytteutbygging med 20 hytter.
Barns interesser: Barns interesser må anses å være bedre ivaretatt gjennom en hytteutbygging enn at området ligger brakk. Friluftsliv og båtliv må anses å være et viktig tilbud til barn.


Samfunnsinteresser:
Det anses at utbygging ikke nor noen forutsigelige negative konsekvenser utover en begrenset generell slitasje på infrastruktur. En får inntekter/sikrere arbeidsplasser for lokal varehandel og skatteinntekter fra virksomhet.


Sikkerhet:
Det noen bratte partier i landskapet, men disse ligger ikke slik til at de innbyr til oppholde på arealene, og må anse at denne risikoen ikke er annerledes her enn det som en normalt eksponeres gjennom friluftsliv. Sikkerhet vil først og fremst være et spørsmål rundt havn, hvor normal opplæring og foresattes ansvar skal løse dette. Tiltakshaver vil stedlig vurdere gjerder, avvisere og nett på bratte steder, men anser ikke at dette forhold angår reguleringen.


Konklusjon
Hytteutbygging må anses bedre egnet til å ivareta til barn, samfunnsinteresser og sikkerhet enn 0-alternativet.

I sum viser gjennomgangen av temaer for konsekvensutredningen at alternativ med hytteutbygging er bedre egnet til å tjene viktige interesser enn 0-alternativet. Konsekvensutredning av tiltaket har medført at reguleringen gir rom for 19 hytter godt innpasset i terrenget, og ikke 20 som planlagt.

5.7 Geologi sjøbunn ved molo.
Undersøkelser av massenes stabilitet er gjort av grave-entreprenør John Krogstad.


Konklusjon
Massene er funnet å være stabile.


5.8 Arkeologi.
Det er gjennomført arkeologiske undersøkelser.


Konklusjon
I området er båndlagt ihht til rapport fra denne undersøkelsen.

5.9 Forurensning / Miljø
Det er vurdert i planarbeidet at det ikke er behov for miljøstasjon ved havnen.

Lang tids lokalkunnskap tilsier at det ikke har foregått noen aktivitet i landnære områder som kunne vært noen kilde til forurensning. Det har ikke vært noen aktivitet i området i moderne tid, det har ikke vært avrenning til området fra noen kjent aktivitet i moderne tid, og arealene har vært såpass utilgjengelige at ingen naturlig kunne deponere noen masser eller søppel på arealene. Slik søppel er heller ikke funnet på områdene.

5.10 Arealbruk.
Arealene er registrert som LNF-områder kategori C i kommuneplanens arealdel. Bestemmelse til arealet lyder: "Innenfor dette området kan det, dersom sektormyndighetene ikke har avgjørende innvendinger, tillates spredt bolig - og næringsbebyggelse. Det kreves bebyggelsesplan for 2 eller flere boliger. Bygningene kan ikke oppføres nærmere sjøen enn 50 meter målt ved middels flo og 50 meter fra vassdrag. Oppføring eller fradeling av spredt hyttebebyggelse er ikke tillatt i områdene. Dersom utvalget for plan og forvaltning etter begrunnet søknad gir unntak fra forbudet kreves bebyggelsesplan for 2 eller flere hytter. Forbudet i sone A-C gjelder også fradeling av bofesting til formål som nevnt. Det vil bare unntaksvis bli gitt dispensasjon til forbudet."

Med dette kan en forstå området som ikke å skulle være vernet mot bebyggelse. Naturtypen er ikke særskilt eller sjelden, og anses å kunne være forenlig med bebyggelse. Det er tidligere vist at arealene ikke har noe potensiale som allmenne frilufts-arealer.

Skogbruk
Som analyse av eksisterende situasjon viser er skogbruk på arealet ikke drivverdig som næring. En kan se for seg uttak av ved som indre attåt-næring, og for å skjøtte skogen. Dette har vært praktisert i noen perioder i nyere tid på arealene, med vekslende driftserfaringer. Drift blir regningssvarende når avstand til marked og administrasjon rundt salg kan holdes lav.

Jordbruk
Jord ligger brakk, og har ikke størrelser som gjør det interessant for utleie. Arealene grenser opp mot planlagt regulering, og randsone av arealet vist som jordbruksareal behøves til veitilknytning.

Arealet er allerede opparbeidet som skogsvei i samforståelse med Heim kommune. Vegen har en standard som er godt egnet til hyttevei.

Bolig / næring etter kommuneplans bestemmelser.
Det er vanskelig å se for seg et marked for arealene til spredt boligbebyggelse. Denne arealbruken i kommuneplanens arealdel synes å være motivert ut fra ideen om å velge arealdel omtrent som bestående arealbruk for sjø-nære arealer i området for øvrig. Tiden har nok løpt fra dette behovet, og ny boligbebyggelse vil nok heller være aktuell nærmere bestående lokalsentra. Nærhet til offentlige og private tjenestetilbud, kollektivtilbud og et felles naboskap er forventede kvaliteter ved ny boligbebyggelse. For kommunen kan det vanskelig være ønskelig å drive mer hjemmepleie og har flere barn som skal transporteres til skole og fritidsaktiviteter på arealer langt unna lokale tilbud. Dette setter krav til økt veistandard, et kollektivtrafikk-tilbud, og økt ressursbruk for kommunale oppsøkende tjenester. En slik form for boligbebyggelse er ikke økologisk gitt den mertrafikk denne genererer.

Generell næringsutvikling som definert i kommuneplanen er ikke forenelig med arealenes topografi.

0-alternativet
Arealet er uegnet som LNF-område utover som et rent naturområdet, noe som ikke er forutsetning i kommunens planer.

Hytteutbygging med 20 hytter.
Feltutbygging samsvarer bedre med intensjonene i kommuneplanen.

6. Framdrift og medvirkning.

6.1 Fremdrift.
- Kunngjøring oppstart reguleringsarbeid 28. september 2015
- Planprogram nabovarslet og sendt til høring september 2015
- Godkjent planprogram 17.3 2016
- Innsendt planforslag medio oktober 2016

6.2 Medvirkning
Det er arrangert felles befaring på tomta med kommunen, fylkesmannen og fylkeskommunen. Referat fra møte følger dette planforslaget.

Planprogrammet ble sendt på høring og nabovarslet 24.8.2015. Det var innspill fra sektormyndigheter ingen avgjørende innvendinger mot planprogrammet. Merknader ble kommentert og innarbeidet i planprogrammet. Det er ikke innkommet merknader fra naboer. Merknader fra kommunen angikk planforslaget, og er innarbeidet i dette.